Bokmålsordboka
lee
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å lee | leer | lea | har lea | le! |
| leet | har leet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| lea + іменник | lea + іменник | den/det lea + іменник | lea + іменник | leende |
| leet + іменник | leet + іменник | den/det leede + іменник | leede + іменник | |
| den/det leete + іменник | leete + іменник | |||
Походження
av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’Значення та вживання
røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Приклад
- kan du lee på ørene?
- hun leet på seg
Фіксовані вирази
- ikke lee på en fingerikke foreta seg noe;
ikke løfte en finger - lee segrøre seg
- hun leer seg ikke