Bokmålsordboka
kupp
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et kupp | kuppet | kupp | kuppakuppene |
Походження
fra fransk coup, opprinnelig ‘slag, støt’Значення та вживання
- rask og lovstridig maktovertakelse
Приклад
- generalene tok makten i et blodig kupp;
- regjeringen ble styrtet i kuppet;
- mindretallet gjennomførte et kupp på årsmøtet
- som etterledd i ord som
- militærkupp
- statskupp
- forbrytelse som er gjort raskt og dristig
Приклад
- banden planla kuppet godt
- heldig kjøp;
Приклад
- gjøre et kupp under salget;
- denne bilen var et kupp