Bokmålsordboka
konge 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en konge | kongen | konger | kongene |
Походження
norrønt konungrЗначення та вживання
- mannlig statsoverhode i et monarki;høvding i ættesamfunn
Приклад
- bli kronet til konge;
- kongen og dronningen;
- Hans Majestet Kongen vil være til stede
- som etterledd i ord som
- arvekonge
- frankerkonge
- unionskonge
- vikingkonge
- i bestemt form entall: regjeringen
Приклад
- Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
- bli utnevnt av Kongen i statsråd
- hersker over et (tenkt) rike;Gud, Kristus
Приклад
- Kristus, kongenes konge
- person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
Приклад
- han var konge i skisporet
- som etterledd i ord som
- aviskonge
- skikonge
- skytterkonge
- dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;jamfør kongeørn
Приклад
- løven er dyrenes konge
- som etterledd i ord som
- alkekonge
- fuglekonge
- sildekonge
- i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
Приклад
- ha konge og knekt på hånden
- i sjakk: viktigste brikke
Приклад
- sette kongen matt
Фіксовані вирази
- i kongens klæri soldatuniform
- kongen på haugen
- barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
- i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
- han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
- juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
- kongens karsoldat
- Kongens rådregjeringen
- skogens kongeelg
- faren for å kollidere med skogens konge