Bokmålsordboka
kollbøtte
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en kollbøtte | kollbøtten | kollbøtter | kollbøttene |
| жіночий | ei/en kollbøtte | kollbøtta | ||
Походження
av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1Значення та вживання
- det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);det å stupe kråke
Приклад
- slå baklengs kollbøtte;
- bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
- i overført betydning: brå omveltning eller endring
Приклад
- en miljøpolitisk kollbøtte