Bokmålsordboka
kjennetegn
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et kjennetegn | kjennetegnet | kjennetegn | kjennetegnakjennetegnene |
Значення та вживання
- karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
Приклад
- kjennetegnene på en depresjon
- registreringsnummer som en kan kjenne igjen et kjøretøy på
Приклад
- notere bilens kjennetegn