Bokmålsordboka
iver
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en iver | iveren | ivere | iverne |
| ivreivrer | ivrene | ||
Походження
gjennom dansk; fra lavtysk iwerЗначення та вживання
utålmodig lyst, sterk interesse for noe
Приклад
- brenne av iver etter å gå i gang;
- i iveren glemte han å være forsiktig