Bokmålsordboka
isolere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å isolere | isolerer | isolerte | har isolert | isoler! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| isolert + іменник | isolert + іменник | den/det isolerte + іменник | isolerte + іменник | isolerende |
Походження
av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’Значення та вживання
- stenge ute fra omverdenen
Приклад
- den syke måtte isoleres;
- folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
- unngå sosialt samkvem
Приклад
- innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
- skille ut og plassere for seg selv
Приклад
- isolere smittestoff
- brukt som adjektiv
- et isolert tilfelle
- forsyne med isolasjon (2)
Приклад
- det gamle huset var dårlig isolert;
- elektriske kabler må isoleres godt
Фіксовані вирази
- isolerende språkspråk uten bøynings- og avledningsformer;
jamfør analytisk språk og syntetisk språk - se isolert frase på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
- disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet;
- individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
- se isolert påse på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
- vi kan ikke se isolert på våre behov
- vurdere isolertse på uten sammenheng med noe annet
- beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering