Bokmålsordboka
innrullere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å innrullere | innrullerer | innrullerte | har innrullert | innruller! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| innrullert + іменник | innrullert + іменник | den/det innrullerte + іменник | innrullerte + іменник | innrullerende |
Походження
etter fransk enrôlerЗначення та вживання
- føre noen inn i militær utskrivningsliste
Приклад
- bli innrullert i Marinen
- ta opp som medlem eller deltaker
Приклад
- la seg innrullere i det norske samfunnet