Bokmålsordboka
initiativ
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et initiativ | initiativet | initiativinitiativer | initiativainitiativene |
Вимова
initsiatiˊvПоходження
fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’Значення та вживання
- begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
Приклад
- festen kom i stand på hennes initiativ;
- dette er et initiativ som ønskes velkommen
- vilje eller evne til å komme i gang med noe;tiltaksevne
Приклад
- ikke eie initiativ
- i jus: rett til å komme med lovforslag
Фіксовані вирази
- ha initiativetha utspillet
- lagene skiftet på å ha initiativet
- på eget initiativut fra egen vilje;
uten å bli bedt - ta initiativetprøve å få i gang noe
- han tok initiativet selv;
- byråden bør ta et initiativ for å få det til