Bokmålsordboka
hun 1, hon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en hon | honen | honer | honene |
| en hun | hunen | huner | hunene |
Походження
norrønt húnn ‘kubbe, terning’Значення та вживання
ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;