Bokmålsordboka
hoven
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| hoven | hovent | hovne | hovne |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| hovnere | hovnest | hovneste |
Походження
norrønt hofinn, av hefja ‘heve’Значення та вживання
- om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
Приклад
- fingeren var stiv og hoven;
- være hoven over det ene øyet
- om person: overlegen (3), selvgod
Приклад
- jeg utstår ikke den hovne bleien