Bokmålsordboka
herre 1
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
en herre | herren | herrer | herrene |
Походження
norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herligЗначення та вживання
Приклад
- herre konge!
- herren til Austråt;
- gjøre seg til herre over hele landet;
- de høye herrer i Kreml og Washington
- som etterledd i ord som
- feltherre
- friherre
- rådsherre
- seierherre
- overhode for husstand;
Приклад
- husets herre;
- tjene to herrer;
- være sin egen herre;
- være herre i eget hus
- brukt som egennavn: Gud
Приклад
- du skal elske Herren din Gud;
- Herren være med deg!
- være en synder for Herren;
- Herrens bønn;
- i det Herrens år 1739
- i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
- det er mange herrens år siden;
- et herrens vær;
- hva i herrens navn skal det bety?
Фіксовані вирази
- leve herrens glade dagervære sorgløst opptatt med fest og moro
- være herre overbeherske, mestre
- være herre over situasjonen;
- bli herre over teknologien