Bokmålsordboka
-haver
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en -haver | -haveren | -havere | -haverne |
Походження
eldre form av ha (2; av haveЗначення та вживання
etterledd brukt for å betegne person som eier, har eller utøver noe som førsteleddet uttrykker;
i ord som fordringshaver, innehaver, makthaver og rettshaver