Bokmålsordboka
hamre
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å hamre | hamrer | hamra | har hamra | hamr!hamre! |
| hamret | har hamret | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| hamra + іменник | hamra + іменник | den/det hamra + іменник | hamra + іменник | hamrende |
| hamret + іменник | hamret + іменник | den/det hamrede + іменник | hamrede + іменник | |
| den/det hamrete + іменник | hamrete + іменник | |||
Походження
av hammerЗначення та вживання
- banke, slå (med hammer)
Приклад
- de hamret og saget
- brukt som adjektiv
- hamret sølv
- dunke, slå (kraftig)
Приклад
- hjertet hamret i brystet;
- hamre på porten
Фіксовані вирази
- hamre inngjenta noe til det sitter i hukommelsen
- det kunne ikke hamres inn ofte nok
- hamre løs på
- banke, denge
- i overført betydning: overdynge med spørsmål, kritikk eller lignende
- hamre pågjenta noe med stor vekt
- dette kommer vi til å hamre på i valget
- hamre utgjøre flat, fjerne bulker med hammer
- hver eneste blokk er hamret omhyggelig ut