Bokmålsordboka
grunnlag
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et grunnlag | grunnlaget | grunnlag | grunnlagagrunnlagene |
Походження
etter tysk egentlig ‘det som ligger underst eller til grunn’Значення та вживання
noe som ligger til grunn, som en kan bygge videre på;
basis, fundament;
utgangspunkt, forutsetning
Приклад
- et vitenskapelig grunnlag;
- ha et godt grunnlag å bygge på;
- legge grunnlaget for noe nytt;
- de har grunnlag for å hevde at de er uskyldige;
- beslutningen er tatt på sviktende grunnlag