Bokmålsordboka
grunngi
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å grunngi | grunngir | grunngagrunngav | har grunngitt | grunngi! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| grunngitt + іменник | grunngitt + іменник | den/det grunngitte + іменник | grunngitte + іменник | grunngiende |
Значення та вживання
begrunne, underbygge
Приклад
- grunngi et forslag;
- organisasjonen grunngir avgjørelsen med at kvaliteten er for dårlig
- brukt som adjektiv:
- et grunngitt spørsmål