Bokmålsordboka
grunnform
іменник чоловічий або жіночий
рід | однина | множина | ||
---|---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
чоловічий | en grunnform | grunnformen | grunnformer | grunnformene |
жіночий | ei/en grunnform | grunnforma |
Значення та вживання
- opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;grunnleggende eller vanligste form noe har
- i språkvitenskap: ubøyd form;ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
Приклад
- ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
- i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Приклад
- elevene leter etter grunnformene i naturen
- i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;gjennomsnittlig fysisk tilstand
Приклад
- en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur