Bokmålsordboka
grunnfjell
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et grunnfjell | grunnfjellet | grunnfjell | grunnfjellagrunnfjellene |
Значення та вживання
- hardt fjell som består av tidlig omvandlede bergarter, og som danner underlag for nyere bergarter
- i overført betydning: fast basis;sikkert, urokkelig og uforanderlig grunnlag
Приклад
- partiets grunnfjell;
- grunnfjellet i norsk kultur