Bokmålsordboka
ansikt
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et ansikt | ansiktet | ansiktansikter | ansiktaansiktene |
Походження
fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’Значення та вживання
- framside av hode på menneske
Приклад
- et rynkete ansikt;
- bli rød i ansiktet;
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- jeg ser det på ansiktet ditt
- person;jamfør fjes (2)
Приклад
- norsk idrett trenger nye ansikter
Фіксовані вирази
- ansikt til ansiktrett overfor;
konfrontert med- sitte ansikt til ansikt med noen;
- stå ansikt til ansikt med store vansker;
- stille en ansikt til ansikt med noe
- bli lang i ansiktetvise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
- et slag i ansiktetsterk, uventet krenkelse
- miste/tape ansiktoppleve (offentlig) skam
- opp i ansiktetdirekte, uten omsvøp
- lyve noen opp i ansiktet;
- le noen rett opp i ansiktet
- redde ansiktunngå tap av prestisje
- skjære ansiktgjøre grimaser
- vise sitt sanne ansiktvise hvem en egentlig er