Bokmålsordboka
gehør
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et gehør | gehøret | gehør | gehøragehørene |
Походження
fra lavtysk eller tysk ‘hørsel’Значення та вживання
- evne til å oppfatte og gjengi en tone eller melodi
Приклад
- spille etter gehør
Приклад
- vinne gehør for synspunktene sine
Фіксовані вирази
- absolutt gehørdet å kunne bestemme tonehøyde ved hjelp av øret