Bokmålsordboka
forgjenger
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | 
| en forgjenger | forgjengeren | forgjengere | forgjengerne | 
Походження
fra tysk; av for- (1 og -gjengerЗначення та вживання
person som var før en i stillingen; 
motsatt etterfølger
Приклад
- hun takket sin forgjenger