Bokmålsordboka
æreløs, ærelaus
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| ærelaus | ærelaust | ærelause | ærelause |
| æreløs | æreløst | æreløse | æreløse |
Значення та вживання
- uten moralsk verdighet, skamløs
- om eldre forhold: som er dømt til æreløshet
- om eldre forhold: som er vanæret ved å ha vært under behandling av rakkeren, for eksempel brennemerket eller kakstrøket
- om eldre forhold: som utøver visse yrker, for eksempel om rakker, rakkerknekt, gjøgler