Bokmålsordboka
duk
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en duk | duken | duker | dukene |
Походження
norrønt dúkr; fra lavtyskЗначення та вживання
- som etterledd i ord som
- asbestduk
Фіксовані вирази
- komme til duk og dekket bordkomme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
få alt tilrettelagt for seg