Bokmålsordboka
dom 1
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en dom | dommen | dommer | dommene |
Походження
norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -domЗначення та вживання
- endelig avgjørelse av en rettssak
Приклад
- avsi en dom;
- fengsles uten lov og dom;
- dommen lyder på to års fengsel;
- anke en dom;
- en mild dom
- kritisk bedømmelse, vurdering
Приклад
- være hard i sin dom;
- felle en dom over noen
Фіксовані вирази
- betinget domeldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
dom med fullbyrdingsutsettelse - i dyre dommersvært dyrt
- komme opp til domsom sak i retten: være klar til domfelling
- sette seg til doms overdømme, fordømme, kritisere
- ubetinget domi jus: dom som må sones
- uten lov og domuten rettergang
- bli fenglet uten lov og dom