Bokmålsordboka
disposisjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en disposisjon | disposisjonen | disposisjoner | disposisjonene |
Походження
fra latin; av disponereЗначення та вживання
- strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
Приклад
- en klar disposisjon;
- moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
- (fri) rådighet
Приклад
- stille til disposisjon;
- stå til disposisjon for noen
- det å disponere (2) over noe;
Приклад
- gjøre sine disposisjoner;
- bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
- det å være disponert for noe
Приклад
- ha disposisjon for en sykdom;
- forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner