Bokmålsordboka
disfavør
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en disfavør | disfavøren | disfavører | disfavørene |
Походження
fra engelsk; av dis-Фіксовані вирази
- i disfavør avtil ulempe eller skade for
- omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
- i noens disfavørtil ulempe eller skade for noen
- spillet utviklet seg i vår disfavør