Bokmålsordboka
diktning, dikting
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en dikting | diktingen | diktinger | diktingene |
| en diktning | diktningen | diktninger | diktningene | |
| жіночий | ei/en dikting | diktinga | diktinger | diktingene |
| ei/en diktning | diktninga | diktninger | diktningene | |
Значення та вживання
- det å dikte (1);virksomhet som dikter
Приклад
- leve for sin diktning
Приклад
- være interessert i bildekunst og diktning
- samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område;skjønnlitteratur
Приклад
- Wergelands diktning;
- det beste av norsk diktning;
- boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
- noe oppdiktet;
Приклад
- fri diktning