Artikkelside

Nynorskordboka

vik 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei vik	vika	vikar	vikane
ei vik	vika	viker	vikene

Opphav

norrønt vík; av vike (

Tyding og bruk

mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja;
liten fjordarm;
kil, våg (3
Døme
- vikar og sund;
- inst i vika
noko som liknar ei vik (1, 1)
Døme
- munnvik;
- ha store vikar i hårgarden over tinningane