Nynorskordboka
ur 4
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit ur | uret | ur | ura |
Opphav
frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3Tyding og bruk
apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet, av skiftande prinsipp, form og bruk
Døme
- uret i tårnet;
- forretning for ur og optikk
- som etterledd i ord som
- armbandsur
- lommeur
- solur
- stemplingsur
- veggur
- vekkarur