Artikkelside

Nynorskordboka

brekke 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei brekkebrekkabrekkerbrekkene

Opphav

norrønt brekka

Tyding og bruk

stor, bratt bakke;
Døme
  • midt i brattaste brekka