Nynorskordboka
særlov
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein særlov | særloven | særlovar | særlovane |
hokjønn | ei særlov | særlova | særlover | særlovene |
Tyding og bruk
lov som gjeld eit særhøve