Nynorskordboka
svi 1, svide 1
svida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svi | svir | svei | har svidd | svi! |
har svide | ||||
har svidt | ||||
å svidaå svide | svid | sveid | har svidd | svid! |
har svide | ||||
har svidt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
svidd + substantiv | svidd + substantiv | den/det svidde + substantiv | svidde + substantiv | svidande |
sviden + substantiv | svide + substantiv | den/det svidne + substantiv | svidne + substantiv | |
svidd + substantiv | svidt + substantiv | den/det svidde + substantiv | svidde + substantiv | |
svidd + substantiv | ||||
sviden + substantiv | svide + substantiv | den/det svidne + substantiv | svidne + substantiv | |
svidd + substantiv | svidt + substantiv | den/det svidde + substantiv | svidde + substantiv |
Opphav
norrønt svíðaTyding og bruk
Faste uttrykk
- få svibøte, lide for noko
- no skal han få svi for det han gjorde!
- svi av
- brenne bort (vegetasjon)
- dei svidde av lyngen
- bruke opp;
øyde opp- svi av millionar på uteliv