Nynorskordboka
støkke 1
støkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støkkaå støkke | støkk | stokk | har stokke | støkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stokken + substantiv | stokke + substantiv | den/det stokne + substantiv | stokne + substantiv | støkkande |
Opphav
norrønt støkkvaTyding og bruk
- fare opp i brå redsle;
Døme
- eg stokk da eg såg det;
- det stokk i henne
- bryte, tyte fram
Døme
- sveitten stokk av han
- dette ut
Døme
- det stokk eit stykke or berget