Nynorskordboka
sprekke 2
sprekka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sprekkaå sprekke | sprekk | sprakk | har sprokke | sprekk! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sprokken + substantiv | sprokke + substantiv | den/det sprokne + substantiv | sprokne + substantiv | sprekkande |
Opphav
av norrønt sprakk; fortid av springeTyding og bruk
- skilje seg, breste
Døme
- mjølka sprakk
- tilstå under press
Døme
- han sprakk under forhøyret
- byrje å drikke igjen
- ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
- brått gå tom for krefter
Døme
- skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren