Nynorskordboka
slit
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit slit | slitet | slit | slita |
Opphav
norrønt slitTyding og bruk
Døme
- det seige slitet;
- det var eit slit å få varene heim;
- det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen;
- vi greidde det med mykje slit og kav
- det at noko slitst;
Døme
- buksa var blank av slit
Døme
- få eit slit i ryggen
- verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i;smerte
Døme
- eit sviande slit i mellomgolvet