Nynorskordboka
servise
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit servise | serviset | servise | servisa |
Opphav
gjennom fransk, frå latin, av servire; jamfør servereTyding og bruk
sett av tallerkenar, fat, asjettar og koppar som høyrer saman
Døme
- eit servisen i keramikk
- som etterledd i ord som
- kaffiservise
- middagsservise
- porselensservise