Nynorskordboka
servere
servera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å serveraå servere | serverer | serverte | har servert | server! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| servert + substantiv | servert + substantiv | den/det serverte + substantiv | serverte + substantiv | serverande |
Opphav
gjennom fransk servir; frå latin servire ‘tene, træle’, av servus ‘slave, træl’Tyding og bruk
- bære fram og setje mat eller drikke på bordet (framfor nokon);varte opp
Døme
- servere kaffi og kaker;
- kelneren serverte dei snøgt og venleg;
- det vart servert middag
- ha på menyen
Døme
- ein kafé som serverer tradisjonsmat
- i overført tyding: framføre, fortelje
Døme
- servere nokre gode historier
Faste uttrykk
- servere noko på sølvfatgjere noko svært lett for nokon å oppnå
- dei fekk servert sigeren på sølvfat