Nynorskordboka
romme
romma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rommaå romme | rommar | romma | har romma | rom!romma!romme! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
romma + substantiv | romma + substantiv | den/det romma + substantiv | romma + substantiv | rommande |
Opphav
av rom (3Tyding og bruk
- gje rom til, ha plass til, ta
Døme
- salen rommar mange
- vere fylt av;
Døme
- hovudet hans rommar mykje rart