Nynorskordboka
lene 2
lena
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lenaå lene | lenarlener | lente | har lent | len! |
| lenar | lena | har lena | len!lena!lene! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lent + substantiv | lent + substantiv | den/det lente + substantiv | lente + substantiv | lenande |
| lena + substantiv | lena + substantiv | den/det lena + substantiv | lena + substantiv | |
Opphav
frå tysk; samanheng med lein (1Tyding og bruk
Døme
- lene seg mot veggen;
- lene seg innåt veggen;
- lene seg utover rekkverket;
- lene hovudet mot ein stein