Artikkelside

Nynorskordboka

kome 1, komme 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei komekomakomerkomene
ei kommekommakommerkommene

Opphav

norrønt koma, kóma, kváma

Tyding og bruk

  1. det å kome
    Døme
    • vente på Kristi kome
  2. noko som kjem (fram)