Nynorskordboka
utkome, utkomme
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utkome | utkoma | utkomer | utkomene |
| ei utkomme | utkomma | utkommer | utkommene |
Opphav
norrønt útkoma ‘det å kome ut’Tyding og bruk
- midlar til livsopphald;råd, inntekt
Døme
- ha ei trygg utkome;
- ha dårleg utkome;
- ikkje ha utkome til bil
- noko som kjem ut;sluttprodukt, resultat, utfall
Døme
- utkoma av arbeidet;
- utkoma av utviklinga