Artikkelside

Nynorskordboka

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei klokke	klokka	klokker	klokkene

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
stor bjølle
Døme
- ringje med klokkene;
- det kimar i klokker
- - kyrkjeklokke
  - skipsklokke
instrument som måler og viser tid;
ur (4
Døme
- klokka slo to;
- kunne klokka;
- sjå på klokka;
- klokka tikkar og går
- - bestefarsklokke
  - stoveklokke
  - vekkjarklokke
tidspunkt, klokkeslett
Døme
- kor mykje er klokka?
- klokka er ti;
- passe klokka;
- vi møtest klokka fire;
- stille klokka;
- skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
- klokka ringjer når det er mat
- - alarmklokke
  - dørklokke
kuppelforma behaldar
- - dukkarklokke
  - osteklokke
klokkeforma blomster
- - blåklokke
  - snøklokke

biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga