Nynorskordboka
klinkhamar, klinkhammar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein klinkhamar | klinkhamaren | klinkhamrar | klinkhamrane |
ein klinkhammar | klinkhammaren | klinkhamrar | klinkhamrane |
Opphav
av klinke (3Tyding og bruk
hamar brukt til å klinke (3, 1) med