Nynorskordboka
kjevle 1
substantiv intetkjønn eller hunkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei kjevle | kjevla | kjevler | kjevlene |
| inkjekjønn | eit kjevle | kjevlet | kjevle | kjevla |
Opphav
norrønt kefli; jamfør kavlTyding og bruk
- valse (av tre) med handtak i begge endane, til å rulle ut deig med
- blomsterstand med form som eit kjevle (1, 1)