Nynorskordboka
hogge
hogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å hoggaå hogge | høgg | hogg | har hogge | hogg! | 
| hogger | hogde | har hogd | ||
| har hogt | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hoggen + substantiv | hogge + substantiv | den/det hogne + substantiv | hogne + substantiv | hoggande | 
| hogd + substantiv | hogd + substantiv | den/det hogde + substantiv | hogde + substantiv | |
| hogt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt hǫggvaTyding og bruk
- svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
Døme
- hogge eit tre;
 - hogge øksa i stabben;
 - hogge ved;
 - hogge med sverd;
 - hogge av ein finger;
 - hogge seg i foten;
 - hogge hol på isen;
 - hogge i stein med ein meisel;
 - hogge til eit emne;
 - hogge ned for fote
 
 Døme
- høna hogg etter meg;
 - hogge tennene i kjøtet;
 - hogge kloa i noko;
 - ho hogg tak i han
 
- om fartøy: stampe (2, 4), stange
Døme
- skipet hogg mot grunnen;
 - båten hogg i den grove sjøen
 
 
Faste uttrykk
- hogge itale hardt og brått
- han hogg i så vi hoppa i stolane
 
 - hogge oppta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
 - hogge uttynne ut (skog)
- hogge ut eit skogsfelt