Nynorskordboka
affære
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein affære | affæren | affærar | affærane |
Uttale
afæˊreOpphav
av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noko å gjere’Tyding og bruk
Døme
- det var ein sørgjeleg affære;
- vedlikehald kan bli ein dyr affære
Døme
- ha ein affære med nokon
Faste uttrykk
- ta affæregripe inn, gå til handling
- ho tok affære og ordna opp