Nynorskordboka
samantreff
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein samantreff | samantreffen | samantreffar | samantreffane |
| inkjekjønn | eit samantreff | samantreffet | samantreff | samantreffa |
Tyding og bruk
- tilfeldig møte
Døme
- dette var retteleg eit sjeldan samantreff
- det at noko hender samstundes;tilfeldig samanfall (1)
Døme
- eit samantreff av uheldige omstende