Artikkelside

Bokmålsordboka

trumf

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en trumftrumfentrumftrumfertrumfene

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf

Betydning og bruk

  1. farge (1, 3) i kortspill som blir gitt en større verdi enn de andre fargene;
    kortfarge (1) som stikker (2 kort av andre farger
    Eksempel
    • ruter er trumf
  2. Eksempel
    • bruke en trumf for å ta stikket
  3. i overført betydning: argument, middel eller lignende som gjør at en vinner
    Eksempel
    • slå en trumf i bordet;
    • ordføreren har ikke spilt ut alle trumfene sine

Faste uttrykk

  • ha en trumf i ermet/bakhånd
    ha noe hemmelig i reserve som avgjør en sak eller lignende
    • opposisjonen hadde en trumf i ermet;
    • læreren hadde en trumf i bakhånd som fikk elevene til å jobbe hardt