Bokmålsordboka
toppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toppe | topper | toppa | har toppa | topp! |
| toppet | har toppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| toppa + substantiv | toppa + substantiv | den/det toppa + substantiv | toppa + substantiv | toppende |
| toppet + substantiv | toppet + substantiv | den/det toppede + substantiv | toppede + substantiv | |
| den/det toppete + substantiv | toppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ha den høyeste eller beste rangeringen
Eksempel
- etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
- desember topper listen når det er flest branner i landet;
- han toppet listen over de rikeste i landet
- overgå, slå (2, 3);være bedre enn
Eksempel
- denne bragden kan vi vanskelig toppe
- lage en topp på;plassere øverst
Eksempel
- topp kaken med friske bær;
- salaten var toppet med valnøtter
- lage eller utvikle topp eller aks
Eksempel
- treet topper seg;
- knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
- fjerne eller hogge toppen av
Eksempel
- toppe et tre
Faste uttrykk
- toppe formen
- toppe lagetsette inn de beste
- toppe seg
- stikke opp;
lage topp- skyene topper seg;
- snøen toppet seg utenfor vinduet
- nå et høydepunkt;
kulminere- dramaet toppet seg i et mord;
- handelen topper seg i desember;
- kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg