Bokmålsordboka
skjelve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjelve | skjelver | skalv | har skjelvet | skjelv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjelven + substantivskjelvet + substantiv | skjelvet + substantiv | den/det skjelvne + substantiv | skjelvne + substantiv | skjelvende |
Opphav
norrønt skjalfaBetydning og bruk
- om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
Eksempel
- skjelve i stemmen;
- hun frøs så hun skalv;
- han skjelver på hendene;
- katten skalv av raseri
- brukt som adjektiv:
- han la armen om den skjelvende kroppen;
- hun ropte ut med skjelvende stemme
- bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;dirre, riste
Eksempel
- bakken skalv under oss;
- løvet skjelver i vinden
Faste uttrykk
- skjelve i buksenevære redd
- faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
- skjelve i knærnevære redd
- skjelve som et ospeløvskjelve voldsomt
- han var i sjokk og skalv som et ospeløv